10.03.10. – 13.03.
baskerland
Dagen hos Arthur var som forventet. Sove lenge, spise frokost, se på spansk tv, snakke med foreldrene og drikke mye te mens kroppen stadig blir tilføyd mer mat.
På ettermiddagen tok vi oss en kjøretur i området.
(se videoblogg: http://www.youtube.com/watch?v=l204FM9Og84 )
Det gikk mange rykter om at det skulle bygge opp til et skikkelig skittvær i området, men vår lokalmann Arthur sa fast og bestemt at dette bare er propaganda nonsens og la til: ”de overdriver alltid, det kommer sikkert ikke til å snø her engang”.
Det skulle visse seg at han tok skammelig feil.
Dette var det jeg våknet opp til neste morgen: (se videoblogg: http://www.youtube.com/watch?v=dx9CQbVE0NQ )
I disse trakter snør det en eller to ganger i året, men når det snør står hele samfunnet stille. Intet fungerer og lammelsen er overveldende. Det var fascinerende å se hvordan alt endret seg over natten pga noen snøflak.
Tre netter var vi hos Arthur og familien. Det er veldig godt å kunne slappe av på et sted i lengre tid, men jeg kjenner at jeg helst har lyst til å forflytte meg. Det er England og Øst-Europa som venter på meg nu og jeg har helst lyst til å komme meg oppover og det fort.
Vi måtte etter hvert se oss slått av værgudene og bare pent vente med å dra på veien. Vi har ingen sjans å krysse fjellene nu, det er en risk jeg ikke er villig til å ta, ikke med en fersking med meg. Vi måtte bare smøre oss med tålmodighet og håpe på morgen dagen skulle være bedre. Hele samfunnet hadde stoppet opp, det var rett og slett farlig å være på veiene nu fikk vi høre på nyhetene litt senere etter kvelden.
9.mars var vi på veien igjen. Vi fikk en treg start pga snøen. Ingen i familien var villig til å kjøre oss på veien før brøytebilen hadde vært og rydda snø fra veien og dette var noe vi bare måtte respektere.
Rundt kl 12 var vi i byen. Tor måtte handle noe utstyr før vi reiste videre, så vi stoppet på en sportsbutikk før vi vandret videre til et passende haikested.
Det går sakte, det går uvanlig sakte og jeg er ikke sikker på hvorfor det er så vanskelig å få haik nu, men jeg begynner å misstenke det at det er været som påvirker mennesker. Det er gjerne sånn at om menneskene på veien er i godt humør så tar dem med haikere. Nu har det vært kaos pga snøfallet og dette påvirker nok mange.
Det sies at Barcelona ikke har opplevd en slik storm på over 25 år.
(Se videoblogg: http://www.youtube.com/watch?v=3uj8Nd-8VDA )
Til slutt fikk vi haik til fjellbyen Olet. Vi måtte overnatte under en bru, men jeg klagde ikke. Det var den første natten jeg delte brua med en som ikke var påvirket av noen av de sterkere rusmidlene.
Tempra turen var lav og det var tungt å tvinge seg ut av posan denne morgenen.
(se video: http://www.youtube.com/watch?v=s-YFZRX0fcc )
Vi brukte også i dag mange timer før vi fikk vår første haik. Først etter 4 timer fikk vi haik til Figures som ligger på grensa mellom Spania og Frankrike. Det ble vi møtt av endeløs køer. Grensa er stengt inntil videre, men hellet hadde snudd! Mens vi sno langs veien og ventet på et mirakel kom en dansk kvinne ved navn Kristine å spurte om vi ville bli med henne og se om ikke veien langs kysten var åpen.
(se video: http://www.youtube.com/watch?v=NXXbl11k2fE )
Dette takket vi ja til og før vi viste ordet av det så var vi over på Fransk side igjen. Vår sjåfør var en helgen, hun ga oss haik, kjøpte oss mat og var en kjempe flott samtalepartner.
Hollenderen var nok ikke en helgen, han skulle helt opp til nord Nederland denne dagen, men han var for redd for bilen sin til at han kunne ta oss med oppover. Vi brukte lang tid på å snakke med han mens vi hadde en lengre pause sammen på kysten halvveis over til Narbonne, men han var nok en evig skeptiker og fryktet sikkert voldtekt og div.
Dagen etter begynte rolig med en god frokost og opplæring av primus bruk.
Video: http://www.youtube.com/watch?v=jtge_P_E3I4
Etter oppvisningen pakket vi alt og gikk i over 4 timer, nesten uten pauser før vi kom til riksveien hvor vi kunne begynne dagens haikeøkt.
(se video: http://www.youtube.com/watch?v=XAfPcCGPlEw )
Helt siden vi dro i fra Arthur i Seva så har vi hatt et mål om å komme oss til en kjenning av meg i Rabastens de Bigorre. Corinne har ventet på oss lenge allerede og så langt har vet vært vanskelig å forflytte seg, men nu som vi er i Frankrike igjen så håper jeg på at det skal løsne litt for oss.
Vi fikk mange haik i løp av de neste timene, men det var småhaik og vi brukte mye tid på å gå for å plassere oss riktig så et skulle være lett å få haik, men sånn ca i seks tiden løsnet det virkelig for oss, hellet var med oss igjen.
(se video: http://www.youtube.com/watch?v=gghlsEniPBs )
Vincent og kjæresten bodde på en biofarm. De var jordnære mennesker som hadde haiket en del i livet sitt.
Vi fikk dusjet og sjekket utstyret mens vi var der. Det var også da jeg fikk bekreftet det jeg hadde fryktet lenge. Jeg har hull i begge sko, på undersiden av skoene!
Jeg har vært våt og kald på beina i mange dager og jeg har trasket rundt med en dam i skoene hver eneste gang det har regnet den siste tiden.
(se video: http://www.youtube.com/watch?v=ucXfhuBRrBA )
Dem ga oss også muligheten til å sove lenge neste dag og vi fikk med en del mat i fra dem. Mat betyr sikkerhet for noen dager fremover og det verdsetter vi.
I tre tiden på ettermiddagen begynte vi dagens haiking. Det gikk overraskende bra. Frankrike viste seg virkelig i fra sine bedre sider denne dagen.
Det ble mørkt når vi kom til St. Girons, men siden det var fredag og veien var belyst nektet jeg å gi opp haikingen og kun etter noen få minutter stoppet Ameva og Iris for oss og spurte om vi ikke kunne tenke oss å bli med den til Toulouse for å slå av en fest og bli med på en konsert.
Slike tilbud lar jeg aldri gå fra meg.
(se video: http://www.youtube.com/watch?v=v8JNMauj7Z4 )
Kvelden var en suksess og det kjente jeg i kroppen dagen etter, men hviledag kom ikke på tale. Vi skulle videre og den påfølgende dagen ble vi med Ameva nesten tilbake til det samme stedet hvor dem hadde plukket oss opp dagen før.
Vi bestemte oss for å følge riksveien i stedet for autobanen og det medførte at vi var nødt til å traske i en time til St. Martory.
(se video: http://www.youtube.com/watch?v=r5rxnR59zjU )
Vi så over 20 fiskere på en strekning på 250 meter, jeg stusset litt over at det var så mange som var ute og fisket på denne dagen, men i ettertid lærte jeg at det var åpning av fiskesesongen denne dagen.
Været var absolutt med oss og det var hellet også. Vi traff på et par som skulle til Tarbes. Paret var kjempe hyggelige, dem snakket ikke engelsk, men vi hadde et felles språk som vi alle forsto: øl.
Vi satt i baksetet i en time og pimpet i oss tyskere med et bredt smil om munnen. Jeg fikk forklart at vi skulle til Rabastens de Bigorre og siden det kun var 20 km dit så kjørte dem oss helt inn.
Når vi kom til byen fikk vi vite at Corinne ikke var hjemme og at vi måtte vente på henne i en time. Dette skulle bli en av de letteste ventene jeg har gjort så langt på denne turen.
(se video: http://www.youtube.com/watch?v=WUeZdMvCUbQ )
Legger også noen bilder under ”bilder” på hovedsiden, men min nye reisemakker Tor Ivan Boine har også en blogg og på denne bloggen kan dere lese tankene hans og på denne siden finnes også masse bilder.
Sjekk ut:
http://urbantor.wordpress.com/
