Sammol på tur

Første oppvisning på Aurora kino i Alta var en stor suksess.

det er mye som har skjedd siden jeg var ute i Europa.

bok er under utvikling og en DVD er akkurat ferdig. verden var min lekeplass det året jeg var på reise, men nye ideèr og turer formes stadig. Neste steg blir Amazonas jungelen. planleggingen er godt i gang og jeg trenger kompetente folk. om du er en som virkelig vil være med på en slik ekstremtur så ta for all del kontakt med meg.

Det har tatt meg lang tid og oppdatere og fortelle om hvordan turen sluttet, men det har jeg altså tenkt å gjøre i kveld. Det er tre grunner til hvorfor jeg gjør dette i kveld og tusen grunner til hvorfor jeg ikke har gjort det før. Det har seg sånn at nu er jeg uthvilt nok og føler at jeg har lyst til å skrive, den siste, men beste grunnen er at jeg nu tar å planlegger en nu tur og da må jeg jo ha avsluttet denne turen før jeg begynner å legge ut info om den nye turen.

FORTSETTELEN:

Etter at jeg sa farvel til min tur makker tor ivan boine fortsatte jeg turen alene. Jeg sa farvel til mine verter i Belgia og fortsatte mot den engelskekanalen.

Det gikk ganske radig unna og jeg var framme etter et par dagers haiking. Jeg prøvde etter alle kunstens regler og komme meg over kanelen uten hell og etter den 5 dagen hadde jeg blitt mer enn bare lei, sulten og trøtt på å prøve.

Turen fortsatte da opp til mine viking-venner i Nederland. Der ble jeg møtt med åpene armer, mat og en velfortjent pust i bakken.

Jeg var som i tradisjon tro med på enda en vikingsamling. Alle disse samlingene har et høyt sverd og alkohol faktor i beste middelalderstil noe kroppen min fikk erfare.

En av mine venner hadde hørt om mine mislykkede forsøk på å komme meg over til Storbritannia og han mente at jeg måtte komme meg over. Han ringte til alle mulige selskaper som muligens kunne hjelpe meg over, til slutt hadde han holdt på med dette så lenge at det til slutt ble personlig sa Juurian. Han bestemte seg for at jeg skulle over koste hva det koster vil. Som sagt så gjort, flybilletten ble bestilt på dagen og han tok seg bryderiet og kjørte meg helt til flyplassen som lå noen timer unna.

Jeg avsluttet hele min tur på den samme plass hvor hele turen hadde startet (slik jeg ser det), på gatwick flyplass  i london. Der satt jeg å feiret avsluttningen hele to ganger. En for den lokale engelske tiden som lå en time før den tidsregningen jeg har fulgt hele denne turen og den ”normale”.

Det ble ingen shampis eller noe siden jeg var daue trøtt og bare hadde lyst til å legge meg i en skikkelig seng.

De neste dagene brukte jeg på å shoppe, klippe hår og pleie kroppen. Det var ikke vanskelig å svi av titalls tusen i storbyen på galmanns-shopping, dyre restauranter, dyre hoteller og taxi (det skulle faen ikke gå`s en meter).

Alt var kun fryd og gammen, jeg hadde klart det, et helt år uten å bruke en krone!

Verden var min lekeplass.

Dagen før jeg skulle dra så jeg at en vulkan på island hadde gått fullstendig amok og stengt av hele luftrommet i europa. Lettere irritert skjønte jeg at min reise langt i fra var over. Nesten to uker etter planen og noen titalls tusen kr, kunne jeg endelig sette en strek for resingen (i hvertfall for denne gang) og slappe av i mitt barndomshjem i karasjok.

Nesten tre uker sov jeg før jeg var et menneske igjen.

10.03.26.-29.

Reims ble en pittstop for oss, vi ble der i to netter.

http://www.youtube.com/watch?v=euAMTTbZhLg

Ut av reims, igjen!

http://www.youtube.com/watch?v=Ei-erVUIKBE

http://www.youtube.com/watch?v=UaRh20swAI4

http://www.youtube.com/watch?v=4PLvyiU3Yh0

VI fikk greie haik denne dagen, men som alle andre dager så tar den slutt og det blir mørkt. Vi var ved et lite sted ikke så langt i fra grensa til Belgia. Vi klarte ikke å komme oss til mine verter denne dagen, så vi måtte finne et sted å sove på.

http://www.youtube.com/watch?v=FcDft9bZJxc

Dagen etter sleit vi veldig med å komme oss av gårde. Våre verter i Belgia ble etter hvert lei av å vente på oss.

http://www.youtube.com/watch?v=FD4d3P1H1Zw

http://www.youtube.com/watch?v=bICs3BayELE

http://www.youtube.com/watch?v=H2KCwCdXyow

http://www.youtube.com/watch?v=I1LOjSC5fpU

Den siste dagen med Tor Ivan Boine, på tide å sende han hjem.

Vi kjørte til Bryssel sammen. Tor så ut til å være betenkt.

http://www.youtube.com/watch?v=4zSEKRgQiXU

http://www.youtube.com/watch?v=vdBcN0GTuB8

http://www.youtube.com/watch?v=fGz-IIZlW7g

http://www.youtube.com/watch?v=ZaJ5lwZFH4Y

http://www.youtube.com/watch?v=WIL_k0kCTds

http://www.youtube.com/watch?v=O1IoJmlk9t8

takk og farvel

vil bare takke Tor for laget, var hyggelig å reise sammen med deg.

skal ikke utelokke at vi kommer til å se mer av Tor Ivan på mine neste ekspedisjoner.

om noen vil lese Tor Ivans tanker så har han en egen blogg

http://urbantor.wordpress.com/

10.03.20.- 24.

forberedelser

på morgenen etter at teltene var tatt ned dro vi på veien. Vi var begge litt preget av de dårlige haikedager, så jeg bestemte meg for å ty til litt utradisjonelle metoder.

http://www.youtube.com/watch?v=ugJtvFj3A3w

http://www.youtube.com/watch?v=CCIFNQ9CIUc

http://www.youtube.com/watch?v=SQD3efadIy0

dette er den lengste sammenhengede haiken jjeg og tor skulle få sammen. tusen takk ann

Ann var til stor hjelp og på grunn av henne klarte vi å komme oss helt inn til Paris.

paris.. tor, chloè og sammol

I Paris bodde vi hos Chloè, hun hadde ingen betenkeligheter med å la to menn i fra nord bo hos henne i noen dager slik at vi fikk hvilt oss.

http://www.youtube.com/watch?v=GTMiTRKLSXQ

Tre dager var i Paris, nydelig by på mange måter, men det er et slit å komme seg ut av den når man først har surret seg inn i den, spesielt om man ikke har penger.

http://www.youtube.com/watch?v=Hx9oV4cI2O4

http://www.youtube.com/watch?v=iajuohsTgy4

http://www.youtube.com/watch?v=axk3IWd69vE

9 timer med gåing, vi bare måtte ha en pust i bakken. Ofte mens jeg tar og hviler prøver jeg å haike, uansett om det ser helt dødfødt ut, men denne gangen traff vi.

http://www.youtube.com/watch?v=c2DLtSQoVbY

Tor var skeptisk til denne plutselige velkommenheten hos denne fremmede, men etter noen beroligende ord, en kaffekopp og en nydelig middag så jeg at skuldrene falt et par hakk.

Rachid Fethi var dagens helt, men han var langt i fra ferdig med å strø ut glede over oss.

http://www.youtube.com/watch?v=Ut7Q_wSiLVQ

Vi prøvde å haike i noen timer på denne bomstasjonen, men ga opp når det ble mørkt. I mørket kom jeg også i kontakt med et monster av en edderkopp, eller jeg trur d var en edderkopp, for å være ærlig så er jeg ikke sikker på hva som beit meg, men det gjorde iaffal ondt og jeg var litt dårlig dagen etter.

http://www.youtube.com/watch?v=ge1id0opeGc

Har sett mange edderkopper og jeg syns dem bare blir større og større jo varmere det blir i været.

http://www.youtube.com/watch?v=3pwzi-21RTo

Reisen fortsatte mot Reims. Denne dagen klarte vi også å haike med en trailer. Det ble vår første og eneste haik med trailer, sikkert like greit. Vi ble satt av ved annen bomstasjon noen km i fra Reims.

http://www.youtube.com/watch?v=XVHKUNMCPbA

http://www.youtube.com/watch?v=A7CmsZK4fVQ

http://www.youtube.com/watch?v=4kKGdJF3Yic

Vi tok oss god tid før vi gikk på veien igjen og plutselig var vi i Reims og venta på Tor sin kontakt.

http://www.youtube.com/watch?v=LvcE0C3VtI0

forøvrig så kan man lese om dagene på tor ivan sin blogg:

http://urbantor.wordpress.com/

10.03.18.-20.

Frankrike

uteenfor huset med alle de flittige frivillige:

http://www.youtube.com/watch?v=gLs73IgQ8Eo

http://www.youtube.com/watch?v=qf3ylMCdbYg

Vi fikk haik på haik i en stund og alt virket som dette skulle bli en meget lett dag, men så snudde det, slik det ofte gjør på denne reisen. Vi strandet utenfor et lite sted, ble sur og grinat av å vente. Det er på slike stunder at det er viktig med en pust i bakken.  Vi tok oss en pause, lage litt mat og forsøkte å se på ting med litt mer iver.

etter maten:

http://www.youtube.com/watch?v=V8iHgRoBxmE

Snusdåsa hjalp oss videre. Etter bare noen få timer kom en Nederlender og plukket oss med. Vi fulgte han helt til Cognac og litt etter litt fikk vi haik helt til Angoulème, men der sa det også stopp. Det begynte å regne. Vi prøvde å haike under en bru, men uten hell.

Etter noen timer ga vi opp og satt opp leiern, se video:

http://www.youtube.com/watch?v=VNSlg7u17Ms

kveldskos- teltet er det nærmeste jeg kommer et hjem akkurat nu.

Helt siden jeg og Tor traff hverandre har vi har hatt mål med å komme oss langt. Hverdag prøver vi å haike så langt som mulig, men det har enda ikke løsnet for oss. Sånt tærer i bakhodet på meg. Om planen var å ta det med ro og kun ta korte haikedager så hadde denne situasjonen vært helt grei, men nu er det sånn at vi vil langt og da er det veldig tungt å spinne på småe flater.

det er akkurat slik det ser ut når jeg filmer. etterhvert har jeg lært meg å behandle kamraet som en venn. min egen wilson

På kvelden innså jeg at vi måtte få tak i mer brensel. Så jeg tok på meg ansvaret og gikk for å finne en bensinstasjon:

http://www.youtube.com/watch?v=OqrSEgdgvqc

19.03.2010 tenkte jeg skulle vise hvordan en dag ute på tur kan være:

http://www.youtube.com/watch?v=x-Vg9uElv_M

http://www.youtube.com/watch?v=0XyrmwBSjtg

Han klarte oppgaven og kom tilbake til leieren med brensel slik at vi kunne lage frokost:

http://www.youtube.com/watch?v=nNeMiEuon8s

Med nytt mot tok vi fatt i dagens utfordringer.  Vi trudde som vanlig at denne dagen skulle vi komme oss skikkelig langt, men så feil kan man ta.

To timer senere befant vi oss igjen i mellom to landsbygder og igjen ble vi tvunget til å gå.

Video er laget litt etter at vi skjønte hva vi igjen må utsette oss selv for mer gåing:

http://www.youtube.com/watch?v=b7Jb4HNDz50

For å toppe det hele hadde værgudene bestemt seg for å teste viljen vår:

http://www.youtube.com/watch?v=Uid3CPSeiUw

det er virkelig ikke mye man kan gjøre med det skiftende være. er bare å bite tenna sammen og håpe på bedre tider.

Vi fant en bru og prøvde å haike der i fra i noen timer, men vi måtte til slutt gi opp:

http://www.youtube.com/watch?v=fC0G8kUkHps

Det skal ikke være lett på denne turen, det er en del av sjarmen. Det skal være litt motgang, da husker man de dagene der solen skinner så mye bedre.

Videoer av telt oppsetningen. litt gøy å se hvordan min makker stadig blir bedre på å sette opp teltet. han sleit veldig i begynnelsen, men han kommer seg.

http://www.youtube.com/watch?v=7rcwlIoTnLg

http://www.youtube.com/watch?v=IEx59xZ1EsA

Fortsetter med kvelds aktiviteter.

Kino, middag og selskap. –

http://www.youtube.com/watch?v=wirWn-flbnQ

http://www.youtube.com/watch?v=xG-6CCGDjkA

http://www.youtube.com/watch?v=HoW74yaveT0

http://www.youtube.com/watch?v=Mwf0AEsgi7M

Neste dag, morgen rutine snakk:

http://www.youtube.com/watch?v=kE79WlgQfT4

Vi ble ferdig med å pakke alt ned og gikk på veien igjen. Jeg syns at det hadde gått altfor sakte i det siste og etterlyste litt velvilje i fra universet (fortsetter neste gang jeg har nett og tid:))

mr boine

jeg vil minne alle på at Tor Ivan også tar å skriver blogg og det er mulig å få hans side av historien på http://urbantor.wordpress.com

10.03.14.-17.

Vi ble to netter hos Corinne. Har vært her engang før på denne turen og jeg må si at det er like hyggelig hver gang. Liker meg virkelig godt hos Corinne og Tim.

Det er noe helt eget ved å komme til et sted som jeg har vært på før. Jeg besøker så mange nye fjes og nye steder konstant. Så de få gangene jeg kommer til et sted som jeg har vært på før så fylles jeg av en merkelig følelse. Det er som om jeg kommer hjem på en måte, til noe kjent, trygt og godt.

Jeg trur ikke det er noe andre enn meg som kan føle eller forstå dette fenomenet.

Se video fra Corinnes hus:

http://www.youtube.com/watch?v=xAheBEOYD8w

Hviledagene var akkurat så rolige som jeg hadde håpet på og på reise dagen tilbydde Nick og Bruno seg til å gi oss en rundt i området. Dette kunne vi ikke si nei til.

Bruno og Nick er et fantastisk livlig par som jeg satt stor pris på. Dem kjørte oss langt ut på landet i retning Bordeaux og som en bonus til at den godheten dem viste oss så fikk vi spise lunch på en veikro.

Jeg satt bare å mumla at dette ikke er hverdags i mellom rettene.

Målet for dagen var å komme oss til Bordeaux og takket være en likbil kjører så klarte vi målet.

Se video:

http://www.youtube.com/watch?v=mQMeXDcWn5Y

Når vi kom fram så var det ganske seint. Vi fant oss en passende plass og slå opp leir for natten.

Neste morgen, se video:

http://www.youtube.com/watch?v=RlneuF_w1_0

Mens jeg gikk gjennom sekken så innså jeg noe som ikke har skjedd på denne turen før.

Se video:

http://www.youtube.com/watch?v=LumlHpvVRR0

(FLERE BILDER LIGGER UTE PÅ HOVEDSIDEN UNDER “BILDER”)

Etter en god frokost gikk vi i noen timer før vi kom til en passende haikeplass.

Se video:

http://www.youtube.com/watch?v=X5pQZrD28Ek

Vi var ganske fornøyde med å få haik uten å ha haiket, men denne gleden hadde sin pris. Vi ble satt av i ingenmannsland og det var absolutt ingen biler som skulle den veien vi skulle.

Se video:

http://www.youtube.com/watch?v=s-TYtPVnscM

Dagen etter bestemte vi oss for å gå til neste haikeplass, hvor langt kunne det være?

Denne dagen vandret vi i nesten 6 timer. Jeg slurvet litt med sokkene og det straffet seg med engang!

Se video:

http://www.youtube.com/watch?v=zuTs0spmAuc

For min makker var dette et par timer for mye, uten å klage over situasjonen vi var i tok han seg en powenap ved veien.

slått ut, det var noen harde dager med mye gåing.

Se video:

http://www.youtube.com/watch?v=BSey8KHpVbo

Etter en den korte hvilen fikk vi haik til et meget spennende hus.

Huset rommet 12 ansatte, hvor av bare 2 stk fikk betalt og resten var der på frivillig basis. De frivillige kommer hit til huset med ideer og prosjekter. Dagene slik jeg forsto det besto av å jobbe i 4 timer dagen med hus arbeid av diverse slag og etterpå går dem over til personlige prosjekter.

Jeg snakket med de aller fleste på huset og det virket som at alle storkoste seg her.

Det finnes mange slike hus over hele verden og informasjonen finnes p på nettet.

Hvis man vil ha kontakt med dette huset så kan man sjekke ut:

www.lamaisondesbateleurs.fr eller sende en mail til sjbateleurs@wanadoo.fr

Vi likte oss kjempe godt her og bestemte oss for å bli der en natt. Det vi ikke viste var at alle andre unntatt Canadieren Ross skulle dra for å stå på ski neste dag.

Så jeg, Tor og Ross var de eneste som ble igjen på huset.

tor, sammol og ross

Ross var en meget hyggelig mann, han var så hyggelig at han bestemte seg for å sette hyggeligheten hans ut til livs:

Se video:

http://www.youtube.com/watch?v=xKA_zioUbjo

for mer info om turen og for å lese min makkers tanker besøk Tor Ivan Boines bloggen; http://urbantor.wordpress.com

10.03.10. – 13.03.

baskerland

Dagen hos Arthur var som forventet. Sove lenge, spise frokost, se på spansk tv, snakke med foreldrene og drikke mye te mens kroppen stadig blir tilføyd mer mat.
På ettermiddagen tok vi oss en kjøretur i området.
(se videoblogg: http://www.youtube.com/watch?v=l204FM9Og84 )

Det gikk mange rykter om at det skulle bygge opp til et skikkelig skittvær i området, men vår lokalmann Arthur sa fast og bestemt at dette bare er propaganda nonsens og la til: ”de overdriver alltid, det kommer sikkert ikke til å snø her engang”.

Det skulle visse seg at han tok skammelig feil.
Dette var det jeg våknet opp til neste morgen: (se videoblogg: http://www.youtube.com/watch?v=dx9CQbVE0NQ )

I disse trakter snør det en eller to ganger i året, men når det snør står hele samfunnet stille. Intet fungerer og lammelsen er overveldende. Det var fascinerende å se hvordan alt endret seg over natten pga noen snøflak.

Tre netter var vi hos Arthur og familien. Det er veldig godt å kunne slappe av på et sted i lengre tid, men jeg kjenner at jeg helst har lyst til å forflytte meg. Det er England og Øst-Europa som venter på meg nu og jeg har helst lyst til å komme meg oppover og det fort.

Vi måtte etter hvert se oss slått av værgudene og bare pent vente med å dra på veien. Vi har ingen sjans å krysse fjellene nu, det er en risk jeg ikke er villig til å ta, ikke med en fersking med meg. Vi måtte bare smøre oss med tålmodighet og håpe på morgen dagen skulle være bedre. Hele samfunnet hadde stoppet opp, det var rett og slett farlig å være på veiene nu fikk vi høre på nyhetene litt senere etter kvelden.

9.mars var vi på veien igjen. Vi fikk en treg start pga snøen. Ingen i familien var villig til å kjøre oss på veien før brøytebilen hadde vært og rydda snø fra veien og dette var noe vi bare måtte respektere.
Rundt kl 12 var vi i byen. Tor måtte handle noe utstyr før vi reiste videre, så vi stoppet på en sportsbutikk før vi vandret videre til et passende haikested.

Det går sakte, det går uvanlig sakte og jeg er ikke sikker på hvorfor det er så vanskelig å få haik nu, men jeg begynner å misstenke det at det er været som påvirker mennesker. Det er gjerne sånn at om menneskene på veien er i godt humør så tar dem med haikere. Nu har det vært kaos pga snøfallet og dette påvirker nok mange.
Det sies at Barcelona ikke har opplevd en slik storm på over 25 år.
(Se videoblogg: http://www.youtube.com/watch?v=3uj8Nd-8VDA )

Til slutt fikk vi haik til fjellbyen Olet. Vi måtte overnatte under en bru, men jeg klagde ikke. Det var den første natten jeg delte brua med en som ikke var påvirket av noen av de sterkere rusmidlene.
Tempra turen var lav og det var tungt å tvinge seg ut av posan denne morgenen.
(se video: http://www.youtube.com/watch?v=s-YFZRX0fcc )

Vi brukte også i dag mange timer før vi fikk vår første haik. Først etter 4 timer fikk vi haik til Figures som ligger på grensa mellom Spania og Frankrike. Det ble vi møtt av endeløs køer. Grensa er stengt inntil videre, men hellet hadde snudd! Mens vi sno langs veien og ventet på et mirakel kom en dansk kvinne ved navn Kristine å spurte om vi ville bli med henne og se om ikke veien langs kysten var åpen.

(se video: http://www.youtube.com/watch?v=NXXbl11k2fE )
Dette takket vi ja til og før vi viste ordet av det så var vi over på Fransk side igjen. Vår sjåfør var en helgen, hun ga oss haik, kjøpte oss mat og var en kjempe flott samtalepartner.
Hollenderen var nok ikke en helgen, han skulle helt opp til nord Nederland denne dagen, men han var for redd for bilen sin til at han kunne ta oss med oppover. Vi brukte lang tid på å snakke med han mens vi hadde en lengre pause sammen på kysten halvveis over til Narbonne, men han var nok en evig skeptiker og fryktet sikkert voldtekt og div.

Dagen etter begynte rolig med en god frokost og opplæring av primus bruk.
Video: http://www.youtube.com/watch?v=jtge_P_E3I4

Etter oppvisningen pakket vi alt og gikk i over 4 timer, nesten uten pauser før vi kom til riksveien hvor vi kunne begynne dagens haikeøkt.

(se video: http://www.youtube.com/watch?v=XAfPcCGPlEw )

Helt siden vi dro i fra Arthur i Seva så har vi hatt et mål om å komme oss til en kjenning av meg i Rabastens de Bigorre. Corinne har ventet på oss lenge allerede og så langt har vet vært vanskelig å forflytte seg, men nu som vi er i Frankrike igjen så håper jeg på at det skal løsne litt for oss.

Vi fikk mange haik i løp av de neste timene, men det var småhaik og vi brukte mye tid på å gå for å plassere oss riktig så et skulle være lett å få haik, men sånn ca i seks tiden løsnet det virkelig for oss, hellet var med oss igjen.

(se video: http://www.youtube.com/watch?v=gghlsEniPBs )

Vincent og kjæresten bodde på en biofarm. De var jordnære mennesker som hadde haiket en del i livet sitt.
Vi fikk dusjet og sjekket utstyret mens vi var der. Det var også da jeg fikk bekreftet det jeg hadde fryktet lenge. Jeg har hull i begge sko, på undersiden av skoene!
Jeg har vært våt og kald på beina i mange dager og jeg har trasket rundt med en dam i skoene hver eneste gang det har regnet den siste tiden.

(se video: http://www.youtube.com/watch?v=ucXfhuBRrBA )

Dem ga oss også muligheten til å sove lenge neste dag og vi fikk med en del mat i fra dem. Mat betyr sikkerhet for noen dager fremover og det verdsetter vi.
I tre tiden på ettermiddagen begynte vi dagens haiking. Det gikk overraskende bra. Frankrike viste seg virkelig i fra sine bedre sider denne dagen.
Det ble mørkt når vi kom til St. Girons, men siden det var fredag og veien var belyst nektet jeg å gi opp haikingen og kun etter noen få minutter stoppet Ameva og Iris for oss og spurte om vi ikke kunne tenke oss å bli med den til Toulouse for å slå av en fest og bli med på en konsert.
Slike tilbud lar jeg aldri gå fra meg.

(se video: http://www.youtube.com/watch?v=v8JNMauj7Z4 )

Kvelden var en suksess og det kjente jeg i kroppen dagen etter, men hviledag kom ikke på tale. Vi skulle videre og den påfølgende dagen ble vi med Ameva nesten tilbake til det samme stedet hvor dem hadde plukket oss opp dagen før.
Vi bestemte oss for å følge riksveien i stedet for autobanen og det medførte at vi var nødt til å traske i en time til St. Martory.

(se video: http://www.youtube.com/watch?v=r5rxnR59zjU )

Vi så over 20 fiskere på en strekning på 250 meter, jeg stusset litt over at det var så mange som var ute og fisket på denne dagen, men i ettertid lærte jeg at det var åpning av fiskesesongen denne dagen.

Været var absolutt med oss og det var hellet også. Vi traff på et par som skulle til Tarbes. Paret var kjempe hyggelige, dem snakket ikke engelsk, men vi hadde et felles språk som vi alle forsto: øl.

Vi satt i baksetet i en time og pimpet i oss tyskere med et bredt smil om munnen. Jeg fikk forklart at vi skulle til Rabastens de Bigorre og siden det kun var 20 km dit så kjørte dem oss helt inn.
Når vi kom til byen fikk vi vite at Corinne ikke var hjemme og at vi måtte vente på henne i en time. Dette skulle bli en av de letteste ventene jeg har gjort så langt på denne turen.

(se video: http://www.youtube.com/watch?v=WUeZdMvCUbQ )

Legger også noen bilder under ”bilder” på hovedsiden, men min nye reisemakker Tor Ivan Boine har også en blogg og på denne bloggen kan dere lese tankene hans og på denne siden finnes også masse bilder.
Sjekk ut:
http://urbantor.wordpress.com/

10.27.02.-07.03

Familien Daure har vært vidunderlig mot meg. Det er med et tungt sinn jeg sier farvel til dem, men før jeg blir satt av på veien så gir yngste jenta Mariane meg en rundtur i byen og i omgivelsene.
(se video: http://www.youtube.com/watch?v=MRFL78yUzqs )

Noen timer senere var jeg i Perpignon. Jeg fikk haik dit sammen med en mann som levde kun av økologisk mat og uten strøm i huset. Han hadde ikke engang sin egen bil lenger. Jeg likte mannen med engang.
Han ble med hjem til min nye vertsfamilie, the Marty`s, for å drikke en kopp kaffe og slappe av.
Solange, Claude og sønnen G (bildet),

the marty`s in perpignan/riversaltes

tok i mot meg med åpne armer og en del arbeidsoppgaver.
Vi ryddet hele verkstedet til familien, som forresten drev og levde av å lage talglys. Det var hardt, men belønningen var at husets far Claude tok meg med på en rundtur på hanes BMW.
(Dagens videoblogg ligger under ”Video” på hovedsiden, men det er litt vanskelig å høre hva jeg sier pga vinden som herjet på fjellet.)

(se video: http://www.youtube.com/watch?v=z0X6DCf5aK4 )

clude og meg på sykkeltur i perpignon området

Flere bilder er lagt ut under “bilder” på hovedsiden.

1.mars var jeg på veien igjen med et litt vanskelig valg. Jeg visste rett og slett ikke lengre hvilken vei jeg skulle dra.
(se video: http://www.youtube.com/watch?v=wuOsharzUTE )

Bestemte meg for å dra til Barcelona, ta en velvurdert sjanse på at jeg finner noen i Barcelona, men jeg kom meg ikke lengre enn 35 km den dagen. Når jeg kom over grensa ble jeg forelsket i omgivelsene og bestemte meg med engang for at her vil jeg være en stund.

frankrike/spania grensa

Dalene var grønne og dype, solen skinte og det blåste en friskt i området. Gleden av å være i Spania igjen var definitivt til stedet når jeg bestemte meg for å avsløre en hemmelighet som skal forfølge meg i minst to uker.
(se video: http://www.youtube.com/watch?v=wuOsharzUTE )

Dagen etter så regnet det på morgenen så jeg brukte dagen på å opphente krefter og tenke på hvordan det skal gå framover nu som jeg får meg et reisefølge.
(se video: http://www.youtube.com/watch?v=kBt6-o6WqhU )

Dagen etter ventet et tungt regner. Ble tvingt til å trøkke til klokken 13, da klarte jeg ikke å sove lengre.
(se video: http://www.youtube.com/watch?v=o5lThmMqAXk )

Vannet var grunnen til at jeg ikke ville ut av teltet, men også det som tvingte meg ut til slutt. Jeg hadde ikke noe mer å drikke. På den lokale bensinstasjonen fant jeg svarene jeg trengte og etter noen timer i bil var jeg i Barcelona.
Mine katalanske venner hadde svart på mine meldinger og sagt at jeg var velkommen til å bli så lenge jeg ville.

endelig i barcelona

Dagen etter møtte jeg Tor Ivan Boine, mannen som skal følge meg. Det var et spennende øyeblikk for min del. Tor og jeg kjenner ikke hverandre så det er stor spenning rundt om dette kommer til å fungere. Har sagt at vi får gi det en periode på to uker først for å se om det fungerer i mellom oss og først da vil jeg ta et valg om han for lov til å fortsette turen med meg videre.

Den første dagen sammen brukte vi på å gå i byen sammen guidene våre Arthur og Anna (på bildet).

anna og arthur, barcelona

(se video: http://www.youtube.com/watch?v=AOVbTNjMNPg )

Første dagen sammen gikk som det måtte gå etter en våt natt på byen. Tor og jeg kom oss ikke opp av kassa før klokken var nærmere 13. Som skremte dyr slengte vi i oss næring før vi satte kursen ut av byen.
Første dagen gikk vi 4.5 timer før dagens begrensninger tvang oss til å sette opp leir ca 1 mil i fra city sentrum.
Den første videobloggen sammen på tur: http://www.youtube.com/watch?v=zIIOnte6X94

Dagen etter var vi oppe kl 09, jeg så på Tor at han var en slagen mann, men en slagen mann med et smil om munnen. Noe jeg syns var imponerende med tanke på hvilken start vi har hatt og det faktum at dette var første natt i telt på 15 år for glunten sin del.

Det skulle ta oss ytterligere 5 timer og nye 15 på skoene før vi endelig fikk vårt første haik sammen. Dette var et stort øyeblikk for min venn. Det koster å gå med en tung sekk.
Etter at vi kom oss til Moia fikk vi radige haik inn til Vic, men når vi kom oss inn til byen ventet andre problemer oss.
(se video: http://www.youtube.com/watch?v=vr0PVSrlKLU )

meg og tor ivan. det er moro å ha noen andre enn kamra å snakke med når man er ute i feltet

Vel framme i Seva og Casa del Arthur så jeg at Tor sleit med å holde seg våken. Min venn hadde tidligere påpekt at han ikke har vært i seng før kl 12 på mange år, men disse dagene har satt spor i skrotten for jeg har hørt snåkene lenge før 12 de dagene vi har reist sammen.
Det er en kombinasjon av mye mosjon, usikkerhet og lite mat som tærer mest.
Siden vi startet i fra Barcelona sentrum har vi gått ca 30 km, ventet i 3 timer på haik, spist 4 måltider (frokost og kvelds x 2) og haiket med 3 biler.

Nu er det kveld og jeg er sliten. I morgen skal vi ha en dag hos Arthur, vi må planlegge hvordan vi skal klare å krysse de mektige Pyreneene.

10.02.25.-26.

på vei til kannalbyen bezeirs

Etter en lang kveld med mye i glasset var jeg våken kl 08 for å pakke sekken.
Etter 2 timer med gåing bestemte jeg meg for å haike, men etter 5 timer ga jeg det opp.

(lagt ut bilder under “bilder” på hovedsiden. her er et av dem:

http://s921.photobucket.com/albums/ad56/eventyrsamen/?action=view&current=IMG_1993.jpg

står å haiker i mellom montpellier og beziers. brukte mange timer der.)
jeg gikk enda en time før jeg endelig fikk haiken jeg trengte videre til Bezeirs som ligger ca 80 km sørvest for Montpellier.

Mens jeg satt å venta på kontakten min i Beziers lagde jeg videobloggen (se video: http://www.youtube.com/watch?v=S2gU3cTiVfc )

vertsfamilien min i beziers. huset er av den eldre standen og den er full av liv; hunder, katter, høns og hester er bare noe av det dyrelivet man finner her. føler meg veldig velkommen her.

I dag har det vært en rolig dag. Sovet lenge, spist godt, skrevet og tatt meg en liten tur i byen.
Lagde også dagens videoblogg ute i det nydelige været

(se video: http://www.youtube.com/watch?v=EEFaGjtPWhQ )

I morgen skal jeg yngste jenta på en rundtur i området. Skal lære mer om blant annet den 240 km lange midi-kannalen som går gjennom denne byen. Etter rundturen skal jeg fortsette nedover kysten til Perpignan, men det er i morgen.

kort om byen: http://nn.wikipedia.org/wiki/B%C3%A9ziers