10.01.23.-10.02.17

den siste tiden har gitt meg mye hodebry. dette bildet ble tatt bare noen minutter etter at jeg ble overfalt av tre gutter 6 km i fra grosseto. mer om hendelsen lengere nede
Oppdatering for nesten en hel måned.
Grunnen til at jeg ikke har skrevet noe på siden på kjempe lenge er et resultat av mange faktorer, men den aller viktigste er nok at jeg trengte en pause fra skrivingen og at jeg trengte hvile.
Siden jeg startet den 3 og den lengste delen av dette prosjektet den 1.oktober så har jeg vært på reise uten å bruke penger i ca 150 dager uten å la kroppen hvile.
Jeg kommer til nye steder, møter nye mennesker og er nødt til å tilvenne meg nye skikker hver eneste dag. I tillegg til dette så er jeg nødt til å gi mye av meg hver eneste gang jeg kommer til et ny ”hjem”.
Dette har jeg ikke hatt noe problem med, men i det siste har jeg kjent at kreftene og lysten til å reise videre har blitt svekket.
Jeg regnet på det og jeg fant ut at jeg har mistet 40 hviledager (lørdager og søndager) siden jeg dro på del tre.
Har forflyttet meg nesten hverdag til et nytt sted og pushet kroppen til det ytterste, men det var ikke før overfallet i Gressoto den 2.feb at jeg virkelig fikk meg en trøkk.
Var veldig nærme å gi opp hele prosjektet og reise hjem, det eneste jeg ville var å sove.
Dette er det som har skjedd den siste tiden:
Jeg skulle til Roma for å møte en venn og hente noe utstyr. Har bestemt meg for å fortsette turen nordover til Storbritannia og for dette trenger jeg varmere klær.
Siden jeg var i Roma så måtte jeg få med meg det som var av severdigheter. I Roma besøkte jeg blant annet: Colluseum, Vatikanet, Spansketrappa, søndags markedet og hundrevis av fontener, statuer, kirker og alt annet som har en historisk betydning (det var iaffal slik jeg følte det). Roma er en helt fantastisk viktig og vakker by og hit må jeg tilbake. Man ser byen på en helt annen måte når man ikke kan bruke penger, men det reduserer opplevelsen litt.

dagene i roma. flere bilder er lagt ut under "BILDER" på hovedsiden
Etter et opphold i Roma gikk turen til Napoli og ruinene av oldtidsbyen Pompeii.
Napoli kunne ikke sammenlignes med Roma på noen måter, men Pompeii imponerte veldig.

pompeii
Når vi var tilbake i Roma så fikk vi vite at Napoli er en av de farligste byene i Italia. Alle italienere spurte om jeg hadde blitt ranet mens jeg var der. Når jeg svarte at jeg ikke hadde sett noe kriminelt så lo de fleste og svarte: det er dem som ser deg.
Den 1. Februar var det på tide å forflytte seg oppover kysten igjen. Erika insisterte på å kjøre meg et stykke utenfor byen slik at jeg ville unngå den aller verste trafikken i området rundt Roma og Fiumincino.
Erica skulle egentlig kjøre til sine foreldre i Benevento som ligger rundt 250 km sør for Roma, men siden hun ikke likte tanken på at jeg skulle haike i Italia så kjørte hun meg hele 178 km nordover. Det var nesten mørkt når hun gikk med på å slippe meg ut av bilen. Det siste hun sa til meg før jeg steg ut av bilen var at jeg måtte være forsiktig og at jeg enda er i mafiabeltet.
Jeg tenkte ikke mer på dette, hadde mer enn nok med å finne meg et sted å sette opp teltet for kvelden.
Fant en bru noen hundre meter i fra der Erica slapp meg av, der slo jeg opp teltet. Velger brua for i kveld, det kommer til å regne kraftig i natt.
Men det var verken regnet eller den uendelige duringen av biler som holdet meg våken til langt ut på morgenkvisten – mer om dette kan man se på videobloggen:
http://www.youtube.com/watch?v=9z3h66CvOFQ
http://www.youtube.com/watch?v=wqj-V3HVlLg
http://www.youtube.com/watch?v=p46JL-BLGSc
Kvelden hadde helt klart satt sine spor i meg. Hadde ikke fått sovet noe særlig og jeg begynte å bli mer og mer skeptisk til området.
Heldigvis har jeg lært å legge slike episoder bak meg meget raskt slik at jeg bruker minst mulig krefter på dette og legger kreftene der det treng, nemmelig forflyttningen.
Når teltet var nede og sekken var pakket så dro jeg tilbake til det stedet der Erica hadde levnet meg kvelden før.
Etter en stund stoppet en svart bil med noen ungdommer i like ved. Haik tenkte jeg og ble som vanlig meget glad over dette. Problemet var at disse ungdommene ikke hadde en annen agenda enn å skremme meg. Det er iaffal det jeg har kommet fram til i etter tid. Dem stjal ikke noe og dem ga meg jo bare et slag i brystet før dem dro. Så de drittsekkene der må ha vært ute bare for å tøffe seg.
Her er en video fra hendelsen:
http://www.youtube.com/watch?v=Ms5M01r_PqM
Jeg var kjempe forvirra etter episoden, tusen tanker flommet gjennom hodet og jeg begynte å kjenne at jeg var på vei mot et stup.
Jeg begynte stille spørsmålstegn ved turen og om det virkelig er verdt å fortsette.
Jeg begynte å innse at jeg har kjørt et arrogant løp. Jeg tenkte virkelig at jeg skulle klare å komme meg gjennom dette uten å måtte stoppe opp noe sted for å hvile meg, men der tok jeg grundig feil.
Etter denne syndsyke dagen innså jeg hvor sliten jeg var og hvor mye hvile som har gått tapt.
Hele prosjektet lå an til å forfalle, jeg var klar for å reise hjem. Nok er nok tenkte jeg.
Mens jeg gikk de 6 km til Grosseto så fikk jeg tenkt mye. Jeg ville ikke ta noen forhastede beslutninger. Bestemte meg for å dra videre til Pisa og tenke grundig gjennom situasjonen før jeg bestemmer meg fro noe.
I Pisa var jeg en meget kjedelig gjest. Jeg holdt meg stort sett på rommet til min vert. Hadde ikke lyst å snakke om turen, hadde ikke lyst å treffe nye mennesker og jeg hadde ikke lyst å se enda et nytt sted. De tre dagene jeg var der hos Rui gjorde jeg med andre ord minimalt ut av meg og dette merket nok min vert. Han prøvde å dra meg med på alt mulig, men for meg så var all den godviljen bare et ork. Vi var på kino, barer og han viste meg byen og jeg traff mange av vennene hans, men jeg hadde ikke noe gnist igjen. Var ikke interessert.
Måtte ta et valg, slik kan det ikke fortsette. Enten får jeg komme meg hjem, altså å avslutte hele turen eller finne meg et sted der jeg kan få hvilt meg skikkelig i noen dager. Iaffal til jeg kjenner meg pigg nok til fortsette.
Etter mye om og men bestemte jeg meg for at uansett hva som skjer så skal jeg gjennomføre denne turen. Jeg trenger bare søvn, masse søvn.
I frankrike har jeg en som jeg stoler på og der vet jeg at jeg får muligheten til å hvile meg til jeg kjenner meg klar for å reise igjen.
Jeg ble hentet i Torino og kjørt til Grenoble.
7 dager i strek lå jeg i senga nesten uten å bevege meg. Jeg skrev ikke noe, filmet ikke og jeg snakket nesten ikke. Bare lå og sov.
Etter 7 dager med mer eller mindre zombietilstander så var jeg på min første tur i alpene med snowboard.

snowbord i alpene
Denne turen var veldig viktig for jeg innså hvor mye jeg enda ikke har opplevd og hvor mye som enda venter på meg der ute.
Dagen etter var jeg i full gang med planlegging av nye ruter.
Gnisten er tilbake og jeg kan med stor glede meddele at jeg fortsetter nedover mot middelhavet i morgen tidlig.